Skribenten Kjetil Rolness har fått vårt bokkapittel i vrangstrupen. Det er synd, for tallene vi presenterer er god medisin i samfunnsdebatten om hets og diskriminering mot samer.
Kjetil Rolness har funnet bokkapitlet Antisamisme i Norge (2025) av meg og Jo Saglie. Han likte ikke det han leste og skrev en facebookpost om det som fikk over tusen likes. Men hva er det som faktisk står i dette kapitlet som han misliker så sterkt?
Gode nyheter fra forskningsfronten!
Sametingsvalgundersøkelsen 2021 sendte spørreskjema til et tilfeldig utvalg mennesker i Sametingets valgmanntall og stilte dem mange ulike spørsmål – deriblant hvor ofte de hadde blitt utsatt for diskriminering og hatefulle ytringer (for eksempel mistenkeliggjøring, latterliggjøring, truende språk) fordi de er samer, i løpet av de siste to årene.
Et hyggelig funn er at flertallet svarte «aldri». Rolness påstår at det «sitter åpenbart langt inne» for oss forskere å skrive dette, men det er litt uklart hvorfor han tror dette – vi har jo nettopp skrevet det, svart på hvitt.
…men også dårlige nyheter
Jeg forstår Rolness dithen at han føler tallene på mennesker som har opplevd antisamisk adferd er for små til at forskninga var verdt bryet. Nå er det, for det første, sånn at uten forskning kan vi ikke vite om tallene er store eller små. For det andre er det er vanskelig å være enig i at statistikken viser «små tall» på dette punktet.
Det var nemlig 39-47 prosent som hadde blitt utsatt for diskriminering og hatefulle ytringer de siste to årene. Dette er ikke en liten andel. Dette er nær halvparten. Dessuten hadde heile 87 prosent opplevd hatefulle ytringer mot andre samer eller mot samer som gruppe. Dette kan vi ikke kimse av: Det er ei påkjenning å oppleve hatefulle ytringer om ei minoritetsgruppe som du tilhører, sjøl om avsenderen ikke retter seg direkte mot deg personlig. Disse tallene peker mot et samfunnsproblem.
Ulike samer – ulike erfaringer
Vi fant også ut at det ikke er helt tilfeldig hvem som opplever mest antisamisk adferd. Vårt hovedmål var nettopp å finne ut hvilke samer som har flest erfaringer med diskriminering og hatefulle ytringer, og vi fant at jo sterkere tilknytning du har til samisk språk og kultur, jo mer utsatt er du.
Særlig samer som kan samisk eller har tilknytning til reindrifta var utsatt. Blant disse gruppene hadde et flertall blitt personlig utsatt for diskriminering og hatytringer de siste to årene. Du er også mer i faresonen hvis du har ung alder, eller er bosatt i Sametingets valgkrets Vesthavet (Nordre Nordland og Sør-Troms).
Snakker vi forbi hverandre?
For noen samer er diskriminering og hets en ganske fremmed ting, mens andre samer har fått livene sine sterkt prega av det. Samer har i bunn og grunn såpass ulike erfaringer med antisamisk adferd at når temaet skal diskuteres, så risikerer vi å snakke forbi hverandre. I alle fall hvis vi utelukkende baserer oss på våre egne personlige erfaringer.
Heldigvis finnes det altså forskning som vi kan se til før vi går inn i debatten, og denne forskninga er tydelig: Svært mange samer opplever antisamisk adferd, men slett ikke alle, og etter Sametingsvalgundersøkelsen 2021 veit vi meir om hvem som er mest utsatt.
Forskning er ikke farlig
Men Rolness er altså ikke så begeistra for denne forskninga. Faktisk setter han vårt bokkapittel i sammenheng med en idé om at det finnes en slags kampanje der «rasisme stadig letes opp, blåses opp og i verste fall finnes opp, slik at aktivister, forskere, organisasjoner, byråkrater og politiske partier får bevist sin eksistensberettigelse og sitt rettmessige krav på statlige midler.»
Jeg kan betrygge Rolness om at vi ikke er involvert i noen slik konspirasjon. Hvis all negativitet til samer forsvinner over natta, kommer Jo Saglie og jeg fortsatt til å ha meir enn nok å forske på. Jeg kan tilføye at reint personlig, som same, vil jeg møte ei slik utvikling med uforbeholden glede.
Det er synd at en samfunnsdebattant med såpass nedslagsfelt som Rolness insinuerer at forskere er upålitelige, og kun ute etter å mele sin egen kake. I ei tid der politikken er polarisert, blir det stadig viktigere at vi alle har et felles kunnskapsgrunnlag å stå på når vi diskuterer. Da trenger vi meir forskning, ikke mindre.
Boka Sametingsvalget 2021: Et partisystem i endring kan leses gratis på Cappelen Damms nettside.
Av Mikkel Berg-Nordlie, seniorforsker ved NIBR-OsloMet
