Luftskipsmasta på øya i Vadsø har fått ansiktsløfting og ny maling. Neste år er det 100 år siden selveste Roald Amundsens luftskip ankret opp på vei til Nordpolen. Det må feires.
Ved siden av siloen på sildoljefabrikken er luftskipsmasta Vadsøs Eiffeltårn og frihetsgudinne. Jeg inviterer alltid folk som besøker byen for første gang med opp i toppen av masta. Hva ellers skal man vise fram? Masta er byens største severdighet og helt klart beste utsikt. Da jeg var russ på 90-tallet improviserte vi bar på toppen. De siste årene har det vært mer ekstremsport å komme helt opp på grunn av rust og dårlig feste.
Luftskipsmasta ble produsert i Italia, frakta på skip og montert av italienske arbeidere for å bli brukt som ankerfeste noen få timer en mai-dag i 1926. Det må ha vært et grenseløst kostbart prosjekt. Men regninga spiller som kjent ingen rolle når nasjoner skal bygges og revir markeres.
Nå inviterer altså Vadsø kommune lag og foreninger til å bidra til folkefest neste år. Roald Amundsen er nasjonalikon helt der oppe med Olav den Hellige og Jens Stoltenberg. Roald er en bauta i den stolte historien om Nasjonen Norge, den historien som alltid handler om flagg og modige menn fra sentrale strøk, men aldri om sjarkfiskere, pomorhandel, joik eller sauna. Kanskje det er derfor det er så stas når selveste polarhistorien også drypper litt på Vadsø?
Roald var «oppdager», men også en forfengelig og monoman egoist med grandiost eksponeringsbehov, datidens A-kjendis og YouTuber. Hvis han hadde kunnet, hadde han fylt sosiale medier med dramatiske videoer fra polhavet, iscenesatte isbjørnangrep og selfier med istapp i skjegget. Han hadde crowdfunded Sydpolen og gitt eksklusivt content fra Nordvestpassasjen. Det er alltid Roald vi feirer, selv om han antakelig ikke hadde kunnet gjennomføre en eneste heltedåd uten inuittene, samene og nordlendingene han hadde med seg på tur.
Roald selv var ikke en gang med til Vadsø i luftskipet, men sendte nevøen i stedet. I tillegg var den amerikanske millionæren og «oppdageren» Lincoln Ellsworth og italieneren Umberto Nobile med på ferden. Ellsworth betalte kalaset, og var noe i nærheten av sin tids Elon Musk eller Richard Branson, mens Nobile var italiensk general og konstruerte luftskipet.
Forrige gang masta ble pussa opp var til 60 årsjubileet. Jeg husker godt at det var en viktig hendelse. Det var flagg og uniformer og taler og minneplaketter og is til ungene. Enka etter general Nobile, fru Gertrude, var æresgjest direkte fra Italia. Hele byen var på beina. Min far fotograf Arvid jobba for Vadsø museum, og byen fikk sine 15 minutes of fame da han og museumsdirektøren bestemte seg for å åpne en kasse tørrmelk som visstnok hadde vært med på luftskipet. Kassa inneholdt ikke hermetikk, men Amundsens egne håndfargede lysbilder fra polarekspedisjonene – datidens powerpoint-presentasjon – som han brukte på store foredragsturnéer rundt om i verden. Nyheten om bildene gikk viralt, det ble bok og greier. Men Vadsø ble selvsagt fort glemt, det er Roald som er helten i historien. Etterpå var foreldrene mine på besøk i Roma og fikk sitte på med fru Nobile i hennes italiensk sportsbil.
Jeg sitter faktisk og skriver dette i Framveien (oppkalt etter båten), bare noen få hundre meter fra huset der Roald bodde når han ikke var opptatt med å holde foredrag for mulige sponsorer. Sveitservillaen «Uranienborg» på Svartskog ligger idyllisk ved Bunnefjorden rett utenfor hovedstaden, med utsikt mot Nesodden. Et av polarheltens mest ikoniske bilder, der han står i full selskinnsdrakt og posérer dramatisk på et isflak, ble tatt rett utenfor stuedøra. Det ser helt ut som Grønland, men på de andre bildene i serien – de som ikke ble publisert – stikker Nesoddtangen fram fra tåka i bakgrunnen.
På Svartskog går vi selvfølgelig i 17-maitog til Amundsens villa hvert år, og ungene legger ned krans ved bronsestatuen der Roald langer avgårde på ski (mot Sydpolen), målrettet i blikket, mens korpset spiller to vers av «Gud signe vårt dyre fedreland». Kanskje kommer Stoltenberg forbi også, han kjøpte hus rett borti veien her for et par år siden.
Alle husker at Amundsen fløy over, men ingen husker hvem som faktisk satte de første norske beina på verdens nordligste punkt. Det var Ragnar Thorseth tidlig på 1980-tallet, eventyreren kjent for jordomseiling med en kopi av et vikingskip. Han kjørte scooter til nordpolen, sponsa av Mack. Bildet av Thorseth & co med en kald halvliter på polpunktet er legendarisk, men nasjonsbyggingseffekten er ikke særlig stor.
At det en gang fantes en bar i Vadsø som var oppkalt etter general Nobile er kanskje ikke så merkelig, man må innrømme at hele luftskipshistorien er nokså rock´n roll – og helt idiotisk risikabel. Roald og gjengen var nære ved å stryke med før de fikk bakset luftskipet over polen og fram til Alaska. I tillegg har altså Vadsø fått Nobile kultursal. Hvorfor byen har valgt å oppkalle den kulturelle og musikalske storstua etter en italiensk general som var innom noen timer på kjendis-guttetur en gang i 1926, har jeg aldri forstått. Men det er jo selvsagt alltid en viktig hendelse når utlandet kommer på besøk til periferien.
Feires skal det uansett, og hyggelig blir det. Pengene sitter løsere når Roald nærmer seg jubileum, da samler vi landet og alle gode nordmenn forteller hverandre oppbyggelige historier om nasjonal enhet – også i kolonien i nord. Så vi ses nok ved masta 6. mai neste år. Og før den tid kan vi jo alltids feire at det finnes folk som frivillig starter lokalavis i Øst-Finnmark i konkurranse mot Amedia. Det er nokså rock´n roll – og helt idiotisk risikabelt.
Husk å ta med flagg.
Av Amund Sjølie Sveen
