Før helga la æ merke til en merkelig ting i byen: Menn i godt voksen alder gikk med ryggsekk, og når de kom til en motbakke førte de hånden frem slik at de berørte bakken. Noen kunne gjenta dette 8-10 ganger bare opp kirkebakken. Hva var dette? En ny treningstrend? Æ kom til å tenke på powerwalk som var in for en tid siden, altså rask gange med aktiv bruk av armene for å øke intensiteten i treninga. Ja, dette måtte være det nye innen trening!
Noen dager senere va æ på myra for den første titt etter viddas gull, også kalt multer. På en høyde ca 200 meter fra myra satte æ mæ ned for å betrakte noen bærplukkere. Da var det en ting som slo mæ, dem utførte jo samme bevegelser som karan i kirkebakken. Æ hadde altså tidligere i uka vært vitne til bærplukkere som spisset formen før multesesongen, og det midt i byen! Ja, multeplukking e ikke nokka man kan ta på sparket, det e altfor alvorlig til det! Nu e også tiden kommet for hemmeligheter, løgner, overdrivelser og rykter.
Æ har jo en forhåpning om at denne sesongen ikke blir så alvorlig som for noen år siden. Alle i Vadsø husker vel episoden da ei dame blei fratatt sine multer og sitt spann av en kar godt oppe i årene som sa at ho hadde plukka hannes bær. Det må her også nevnes at spannet var nytt. Praten om dette gikk livlig i byen, og ryktene gikk om hvem gjerningsmannen kunne være. Var du litt oppe i åra og bærplukker, fikk du fort følelsen av at flere så på dæ med skråblikk. Vel, nok om det.
Kanskje man heller skulle gjøre som en av mine døtre gjorde. Vi plukket multer, men det var mange ho ikke plukka. Æ sa at ho måtte jo ta alle, men da sa ho at ho tok annet hvert bær slik at det var noe til de som kom etter. Dette var jo sosialisme i praksis – del godene!
Vel, å dele godene er heller ikke enkelt. Æ va så uheldig å si at æ hadde ført noen søringer til en plass der det var mye multer de kunne plukke. Følgende replikk kom da fra en kar som var litt eldre enn mæ: tror du far din hadde gjort det?? Svaret e jo innlysende – nei, men når mesteparten råtner syns æ det e fint at alle får sin del – bare æ får min!
Så er det store spørsmålet – blir det multer i år? Ja, det gjør det. Noe her og noe der, og den hemmelige plassen min e Kibymyra! En god og fredelig multesesong ønskes alle viddas travere!
Lille
