Hva, har Vadsø en norgesmester i sjakk? Vi måtte selvsagt hive oss i kalosjan og utfordre Arnt Esbensen, en spiller som utrolig nok har spilt mot den regjerende verdensmesteren, til en duell. Det gikk, vel, som det måtte.
Takket være sjakk-majesteten selv, Magnus Carlsen, blomstrer den norske sjakken som aldri før. Det viser landsturneringen i Bergen, et stevne så stort at man faktisk kan begynne å sammenligne det med landskytterstevet – den store nasjonale skytterfesten.
Landsturneringen i sjakk fungerer også som NM, og det var en voldsom kamp om NM-titlene i Bergen. Vi prøvde først å telle antall deltakere, men ga raskt opp. Løsningen var å kopiere hele listen, og deretter lime den inn i Excel. At vi faktisk klarte å tenke så smart lovet jo bra for den store sjakk-duellen vi snart skulle hive oss ut i. For her kastet vi oss ut i virkelig dypt vann.
Og svaret fra Excel kom umiddelbart. Det var utrolige 592 påmeldte spillere, så her skulle en liten hær av skarpe sjakkspillere fra hele landet kjempe om heder, ære og NM-titler.
Under landsstevnene deles deltakerne opp i forskjellige grupper, og toppspillerne, de høyeste rangerte, befinner seg i elite. NM-tittelen her gikk til den ikke helt ukjente Jon Ludvig Hammer, best kjent som kommentator under sjakksendingene på TV 2. I likhet med Vadsøs store sjakk-konge mistet ikke Hammer sin konge en eneste gang, men måtte tåle fire remis, sjakkspråket for uavgjort, i fire av de ni partiene. Det holdt likevel til seier.
Vi vet ikke om sjakkspillere bruker dette uttrykket, men det passer uansett usedvanlig bra på sjakkbordet. «Kongen er død, leve kongen». Det er nemlig to konger på et sjakkbord, og det gjelder som kjent å slå ut den ene og dermed vinne partiet. Av de 592 påmeldte i NM var det faktisk bare en konge som beseiret alle den møtte, og det var kongen til Arnt Esbensen. Jepp, ingen over og ingen ved siden av!
Vadsø-mannen deltok i NM for 15. gang og mer eksakt i klassen senior 65, og ettersom en seier gir ett poeng sto han som den eneste igjen med ni poeng og full pott. Det er en vanvittig sterk prestasjon, og selv en Magnus Carlsen, verdens beste sjakkspiller som for øvrig ikke stilte opp i NM, må ta til takke med noen remiser i løpet av en turnering.
Arnt ble da også fremhevet av sjakk-NM, og de slo fast følgende:
«I senior 65 finner vi mesterskapets mest suverene – Arnt Esbensen (Vadsø) tok av 9 av 9!»
I tillegg til Arnt var også Vadsø representert med Kai Inge Esbensen i gruppe Mester (22. plass), Håkon Renna Eilertsen i Gruppe 2 (42. plass) og Kjell Magne Johnsen i Senior 50 (19. plass).
Arnt er altså Norges beste sjakkspiller over 65 år, en norgesmester og sikkert en av ikke veldig mange som faktisk har spilt et parti mot dagens verdensmester i langsjakk, indiske Gukesh. Og en som faktisk har deltatt i eliteklassen, ja, der Carlsen befinner seg.
Så et parti mot sjakkesset Arnt bør jo være en passende utfordring for en grønnskolling som totalt kanskje har spilt 10 sjakkpartier over et bord, og forrige gang var sikkert for 20 år siden. Jepp, undertegnede.
Vi finner Arnt på den mest naturlige plassen for en som har Esbensen som etternavn, i det ærverdige Esbensen-huset i Nyborgveien sentralt i Vadsø. Der har han invitert til en skikkelig sjakk-kveld sammen med Rune Harila, Mikal Lanes og Gisle Jaran Granmo, alle ivrige medlemmer i Vadsø Sjakklubb.
Klubben har for øvrig opp mot 20 medlemmer, og på sjakkvelder er det typisk opp mot åtte spillere. Og ja, det er også en ungdomsavdeling, og denne har en avtroppende leder, så her er det muligheter både for de yngre å spille sjakk og for de litt eldre å faktisk ta en lederrolle. Bli en slags levende konge.
Tilbake i Esbensen-huset kan ikke atmosfæren bli mer avslappende og vennlig enn den er, og både smilene og historiene sitter løst.
– På kvelder som dette spiller vi litt, ser litt på de andre partiene som spilles og koser oss. Det er veldig hyggelig, slår Arnt fast.
Han har spilt sjakk siden han var 14 år, det er ifølge Arnt selv litt sent om man skal bli en virkelig toppspiller, og som mange andre som syler med ting på fritiden går interessen i litt rykk og napp. Nå er den imidlertid helt på topp.
– Selvsagt, jeg har jo vunnet NM, så sjakken har aldri vært morsommere enn akkurat nå. Men når det sies, jeg har aldri vært superseriøs rundt sjakken, og har for eksempel aldri blitt trent av noen. Dette har jeg gjort på egenhånd.
Fortell om NM!
– Vel, der hadde jeg grei flyt, smiler den ferske mesteren.
– I seks av partiene hadde jeg god kontroll, men i de tre andre hadde jeg flaks! Mot han som ble nummer to var det høydramatisk. Pål-Ole (Liabøtrø) hadde full kontroll på partiet, og jeg lå an til tap en rekke ganger underveis. Så en litt desperat løsning var å spille meg selv inn i tidsnød, og på den måten gjøre hele partiet litt mer stressende. Og det fungerte, han overså flere vinstmuligheter og bukket til slutt under for presset. Han ble rett og slett litt for nervøs.
Ni av ni seire i en sjakkturnering hører til sjeldenhetene, og det var faktisk bare et par stykker som klarte å vinne åtte av de ni partiene under årets landsstevne.
– Det har skjedd noen ganger opp gjennom NM-historien at noen har vunnet alle ni, men nei, det skjer ikke veldig ofte, slår han fast.
Ok, da er det på tide å utfordre Norges beste sjakkspiller over 65 til et parti. Jeg får selvsagt hvite brikker, det betyr at jeg har det første trekket, og gjør som jeg allerede har gjort i denne saken, snakker meg selv ned. Vi spiller med 10 minutters tenketid på klokka, og dette er også første gang jeg spiller med en klokke som teller ned. Det føles som en tikkende bombe, og gjør det hele enda litt mer stressende.
– Jeg har knapt nok spilt sjakk over et bord, melder jeg til Arnt, som en slags unnskyldning på hva som kommer. Men legger til at jeg faktisk syns sjakk er gøy på TV og følger sendingene. Så jeg er ikke helt blind, og har også spilt litt sjakk på Carlsen-appen på mobilen.
Men dette er David mot Goliat, og en som dessverre ikke er en eventyrhistorie med en lykkelig slutt. Det er jeg skråsikker på idet jeg trykker på klokka etter første trekk.
Men det går faktisk over all forventing de 10-15 første trekkene, jeg skjønner at jeg kom heldig ut av åpningen, og Arnt er faktisk imponert. Eller, han sier i hvert fall det.
– Dette er solid, og jeg finner ingenting her. Dette er veldig bra, melder han.
Skryt er skummelt, og jeg går mer på offensiven. Det tar noen trekk til, og så kommer tabben. Arnt flytter brikken jeg tabbe-trekket tilbake og gir meg dermed et angretrekk, men det avslås momentant. Her må man ta konsekvensene av valgene man gjør.
Jeg holder ut endel trekk videre, men blir etter hvert jaget så mye defensiven at normale sjakkspillere hadde gitt opp for lengst. Til slutt sender han dronningen, selvsagt er det henne, til å ta livet av min majestet.
Spillet er over, og Arnt har brukt 3,5 minutter av den tilmålte tiden på det hele. Men jeg unngikk iallfall å tråkke i en tidlig felle, og sier meg storfornøyd. Jeg spilte tross alt mot en sylskarp sjakkhjerne. Faktisk Norges skarpeste over 65 år.
Han som er Vadsøs ukjente norgesmester.
Kongen er død, leve kongen.
