For de aller, aller fleste starter ikke fuglejakta før litt ut i september. Men Pål Kristoffersen og Lene Bernhardsen Aronsen tjuvstarter, men så er heller ikke hagla med. De jakter gode prestasjoner i NM.
Ring, ring: «Hei, det er Lene».
«Hei Lene, det er Thomas. Hvor er dere?».
«Jo, langt inn i skogen her i Pasvik. Nå starter nemlig NM».
Vi får altså tak i Lene, ikke Bernhardsen Aronsen, hun er allerede for langt inne i Pasvik-skogen, men Lene Christin Johansen. Hun er på plass under NM som en såkalt hunde-handler for Vadsøs håp, og her skal det altså konkurreres i hundejakt-NM. Ellers i året dresserer hun de firbeinte vennene sammen med Pål.
To av disse hundene er så godt premiert, verken Lene eller Pål vet eksakt hvor mange priser de har fått, at de er kvalifisert til NM. Det er nemlig slik at hundene må holde et ganske høyt nivå bare for å komme seg til norgesmesterskapet.
Og det mesterskapet går altså nesten på hjemmebane for Vadsø to store håp, og selv om noen av de skarpeste hundene i sør nok har droppet den lange turen nordover, blir det knallhard kamp i Pasvik.
– Det er over 80 hunder her, og over halve feltet forsvinner allerede i dag, forklarer Pål.
Maks 36 hunder går nemlig til semifinalen, og ytterligere halve semifinalefeltet barberes bort foran søndagens finale.
– Jeg har vært har siden mandag, så vi har lagt grunnlaget. Men her er det så mange gode hunder at bare det å gå videre fra innledningen er en liten seier. Så ja, det må være målet, melder en Pål som er stadig lengre inne i skogen. Nå er han bare minutter unna NM-start.
Det er mer eksakt NM skog stående hund det konkurreres i, og denne settes opp som en vanlig jakt hvor det simuleres en vanlig jaktsituasjon. Hundene sniffer altså etter storfugl, og «slippet» som det heter varer i en halv time.
Dommere overvåker det hele og kommer så med sine vurderinger, så her gjelder det altså å imponere disse så mye at man går videre.
Og hvem vet, kanskje dukker det opp en fugl?
– Det hadde jo vært utrolig morsomt om vi traff på en tiur. Det er drømmen, slår Pål fast.
Han har selv to hunder på plass, to søsken som nærmer seg fire år og som heter «Virko» og «Fight». Lene Bernhardsen Aronsen har på sin side en hund som heter «Dolly».
Ok, nå er Lene og Pål så langt inn i skogen at forbindelsen brytes, men vi rekker å presse inn et siste spørsmål:
– Hva må til for å få en god jakthund?
– Ja, godt spørsmål, svarer Lene.
– Man må selvsagt trene, vi er ute med hundene mange timer hver eneste dag hele året, og så må man ha tålmodighet, ha det gøy under trening og ikke minst ha en god relasjon med hunden.
Vi vet ikke om det er noe som heter skitt jakt, men vi ønsker uansett Vadsøs store håp all hell og lykke under NM i Pasvik. Og sier bare: «Apport!»
