Tanadalen består av mer enn bare bygder på finsk og norsk side av landets tredje lengste elv.
For dalen har også en spennende historie, blant annet som møtested for samer, nordmenn, finner/kvener. Ukjent for mange er nok noen tidsepoker, eksempelvis at dalen på slutten av 1800-tallet var feriested for engelske lorder – og her foregikk gullvasking.
Inntil 2021 var Tanaelva én av landetes viktigste og beste lakseelv. Samme år ble elva imidlertid stengt for å redde den truede laksestammen. Når laksefisket igjen blir tillatt er et åpent spørsmål.
Utmerkede guider
For at flere skulle bli kjent med Tanadalens historie invitere styret i Vadsø historielag til en dagstur på norsk og finsk side av dalen, fra Tana bru til Utsjok på den norske siden og retur på finsk side av elva.
Det var Tana historielag som sto for opplegget, og det ble en minnerik tur for deltakere, takket være de to guidene, Steinar Pedersen og Magnus Varsi.
Under ser vi (f.v.) guide Steinar Pedersen, leder for Vadsø historielag Trygg Jakola, leder for Tana historielag Arne Josvald Sabbasen og guide Magnus Varsi:
Steinar Pedersen har i snart to generasjoner forsket nettopp på Tanadalens historien, og noe av den kunnskapen delte han med turdeltakerne. Magnus Varsi fra Sirma har inngående lokalkunnskap som han delte med turdeltakerne.
Historisk reise
Turen ble en annerledes og spennende historisk reise. Pedersen fortalte blant annet om laksefisket som er dokumentert foregikk allerede for 6.000 år siden, og om historiske milepæler som bakgrunn for den første grensetraktaten i 1751.
Om konflikter opp gjennom årene og om bosetting og samiske tradisjoner, både som reindriftsutøvere og laksefiskere med forskjellig redskapstyper. Om bosetting der samene var de første til å etablere seg i det grenseløst område der elva skilte Finland og Norge, og der norske/finske nybyggere på 1800-tallet etablerte seg med jordbruk.
I dag er det store gårdsbruk langs dalen der en av gårdbrukerne er blant landets største melkeleverandører.
Vei og gull
Magnus Varsi er også en som kjenner dalens historie. Han fortalte blant annet om etappebyggingen av veien opp dalen. Mens Nuorgam ble knyttet til de finske veinettet i 1970, samtidig som det ble slutt på fergedriften mellom Finland og Norge ved Utsjok, ble veien Tana-Karasjok fullført i 1973 etter at myndighetene så tidlig som i begynnelsen av 1900-startet veibygging av den første veiparsellen som gikk opp til Polmak.
Det som nok er ukjent for de fleste, er at bergmester Tellef Dahl under en reise til Finnmark i 1866 hevdet at det fantes gull i en liten elv ved Karasjok. Han hevdet også at det kunne være gull i en bekk (liten elv) noen kilometer vest for Sirma og som rant ut i Tanaelva.
Magnus Varsi kunne fortelle at konsul Ebeltoft i Vadsø fattet interesse for den lille bekken. I 1872 fikk han to vadsøværinger, Bietilæ og Korona til å dra til bekken for å lete etter gull. De bygde en demning og startet gulleitingen over en strekning på 200 meter. Etter to år var det slutt, angivelig ble det funnet 12 gram gull i løpet av de to årene.
Varsi kunne også fortelle av det på 1920-tallet var noen som syslet med planer om jernbane opp dalen, og at tyskerne under krigen planla en flyplass mellom Sirma og Utsjok.
Teglstein og lorder
Han kunne også fortelle at det på slutten 1700-tallet ble produsert teglstein av leire fra Tanaelva. Leira ble fraktet opp til 30 kilometer med elvebåt og produksjonen var på finsk side ved Utsjok. Den produksjonen varte noe år.
Varsi kunne også fortelle at engelske lorder på midten av 1800-tallet fatter interesse for laksefiske i Tanaelva. Rundt 1870 kom de første til Tanadalen. De fikk bygd en egen laksehytte ved en stor laksekulp noen kilometer vest for Sirma. Hytte ble stående etter at de engelske og godt bemidlede laksefiskerne rundt 1914 sluttet å komme til Tana. Den forlatte hytta ble seinere først flyttet til Alleknjarg for så igjen ble den flyttet, nå til Deanu muses/Tana museum i Polmak. Her fikk den navnet Engelskmannhytte.
Deanu musea
Etter lunsj på restauranten Deatnu i Utsjok gikk turen til Deanu musea/Tana museum. Her orienterte museumsleder Anna Magga Wigelius og sommervikar Renate Salomonsen om museet sine bygninger på tomta, åtte i tallet, og presenterte to utstillinger som har vært synlig i sommer. Den ene er utstillingen består av de 30 billedverkene kunstneren Hans Ragnar Mathisen fra Vestertana har donert museet. I år har 80-åringen 50-års jubileum som kunstner.
Under kan vi se Anne Magga Wigelius orientere deltakere om museet, og helt til høyre sommervikar Renate Salamonsen:
Den andre utstillingen tar for seg livet og virke til lærer, nettverksbygger, sameaktevist og politikeren Per Fokstad (1890-1973) fra Tana.
Museet i Polmak ble for øvrig etablert i 1978 under navnet Tana historie og museumslag. I 1985 kjøpte Tana kommune det gamle gjestgiveriet/fjellstua i Polmak, angivelig bygd i ca. 1790.
I båthallen er også den 12,3 meter lang elvebåten «Ormen-lange», bygd i 1947 og utstyrt med en påhengsmotor. Elvebåten hadde plass til 20 personer og kunne laste 3.000 kilo. Den ble også brukt som postbåt fra 1950 til 1955:
På museet sitt område er det blant annet bygd én gamme og flere eldre autentiske bygninger, et båthus med 10 elvebåter og fangst- og fiskeredskaper. I hovedbygget er det blant annet opphengt gamle bilder, aviser/tidsskrifter og de to nevnte utstillingene. Her er også et utsalg av bøker og samisk håndverk.
I dag foreligger det planer om å flytte museet til et område ved Tana bru.
Museet huser i dag om lag 4300 gjenstander.
Det var før øvrig Tana historielag som var vertskap for Vadsø historielags sin Tanadalen-tur, og det hele ble avsluttet med bålkaffe ved museet.
